Debatindlæg

Min manns datter gifter seg.
Vi har Kun en platonisk relasjon, fordi stedatter ikke er interessert og har vært negativ og avvisende, for å si det på en pen måte.
Jeg ønsker ikke å delta i bryllupet hennes, jeg jeg regner med å føle meg som en outsider. Erfaringsmessig vil hun gjøre det ubehagelig for meg. Hennes far er mellom barken og veden og klarer ikke å være den støtten han burde overfor meg. Han er ikke så god med følelser og oppfatter situasjonen ikke så ille som jeg. Dessverre. Så jeg kan risikere å stå alene, mens hun henger meg ut foran andre i familien eller fryser meg ut. Det har skjedd flere gange når jeg har vært sammen med svigerfamilien og hun også er der. Jeg prøvde hardt i begynnelsen av vårt ekteskap, men det ble bare ubehagelig. Jeg ble bare så skuffet og såret. Det endte til slutt med depresjon og innleggelse for min del. Derfor må jeg ta vare på meg selv.
Derfor vil jeg ikke sette meg i slike mareritt og unngår henne det jeg kan.
Men hvordan skal jeg takke nei til bryllupet?
Jeg har erfart at det å prøve å fortelle henne hvordan jeg føler er risikofylt. Hun svarer da bare kort og åpner ikke opp for noen av sine følelser. Så å prøve å snakke om dette for å bygge relasjon er umulig. Jeg får det i allefall ikke til. Jeg har også erfart at hun går videre til andre i svigerfamilien og stiller meg i dårlig lys. Blant annet til min svigermor. Så derfor ønsker jeg ikke å være veldig åpen om hvorfor jeg ikke kommer i bryllupet. For alt jeg sier kan og vil erfaringsmessig bli brukt i mot meg.
Hvordan være ærlig og høflig, men også beskytte meg selv når jeg avslår bryllupsinvitasjonen...Om jeg da blir invitert.
- Metteline